Kulturtroppen

Blodig Alvor

10.05.10 kl. 17:11 | Publisert i Kunstutstilling | Legg igjen en kommentar

Informasjon
Tittel: Blodig Alvor – Norsk kunst på 80-tallet
Sted: Stenersen, Bergen Kunstmuseum, Rasmus Meyersgate 3, 7 og 9
Tid: 22. januar – 25. april 2010
Kurator: Eli Okkenhaug
Åpningstider: Alle dager 11.00 – 17.00
Pris: Voksne 60kr – Studenter 40kr- Barn opp til 16 år og skolegrupper gratis
Utstillingen er en vandreutstilling som skal videre til Sørlandets Kunstmuseum, Haugar Vestfold Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum.

(Fra filmen Voyage Pittoresque av Marianne Heske)

Trodde du 80-tallet bestod av kun fengende poplåter og stort hår? Lyst til å se noe annet enn nostalgiske 80-tallsutstillinger med fokus på pasteller og skulderputer? Ta deg en tur til Stenersen og beveg deg i tiårets mer alvorlige side og oppdag at det bestod av mye mer.

Innholdet i utstillingen:
Tittelen Blodig alvor spiller på DumDumBoys- albumet Blodig Alvor NaNaNa og viser oss at musikken var en viktig forutsetning for kunsten. Den kan forstås på to måter. På den ene siden kan vi forstå tittelen som at det var blodig alvor å lage kunst på 80-tallet. Vi kan forstå at kunsten omhandlet alvorlige tema som gjenspeilet samfunnet. På den andre siden kan vi forstå tittelen ironisk. Kunstnerne på denne tiden tok seg selv veldig alvorlig og var kunstnere med stor K.

I resepsjonen ser vi en stor rubikskube. Denne kan vi bruke som et symbol på hvordan vi skal lese utstillingen. En rubikskube består av mange elementer som er blandet i mange ulike fargekombinasjoner. Vrir vi og vender på den utgjør den til slutt en samlet helhet.

Det samme gjør utstillingen. Den tar for seg den norske kunsten på 80-tallet. Museet har her gitt oss en unik sjanse til å se de ulike tendensene på kunstarenaen samlet på et sted. Når du går rundt i utstillingen får du se de ulike kunstuttrykkene de mange kunstnerne benyttet seg av på samme tid som utgjør helheten av norsk kunst fra tiåret.

Create avatar (Knekt I II III av Dagfinn Knudsen)

Vi finner her mer tradisjonelle medier som grafikk og malerier som forteller oss at disse stod fortsatt sterkt. Maleriene har gått tilbake til store formater og følelsesladete uttrykk. Utstillingen er delt i to, den ene delen viser oss mer figurative bilder, det vil si at vi ser klart hva som er malt. Den andre siden viser oss mer nonfigurative bilder, det vil si mer abstrakte, det er mer fokus på former og farger fremfor tydelig motiv.

Men vi ser også den voksende interessen for videomediet. Spesielt er det viktig å merke seg Marianne Heske som blir sett på som en pioneer innen området. Hennes verk Voyage Pittoresque er en installasjon som gir en følelse av å sitte inne i en buss som tar oss med på Tafjords smale veier. ”Vinduene” er tv-skjermer som viser oss ulike sider av veien til ulik tid. Vi må her aktivt velge hvilke vi skal følge med på. Installasjonen trenger tid og oppleves nærmest meditativ med sin rolige atmosfære. Vi ser også gjenskinnet av Heskes kamera i filmen, dette har hun gjort for å understreke at det er ikke virkelighet, men hva hun har valgt å sette foran kameraet.

Tekster:
Det er lite tekst i selve utstillingen. Vi får et hefte med informasjon på vei inn som skal hjelpe oss å orientere oss rundt. Denne er skrevet til tider på et litt vanskelig fagspråk som godt kunne vært nærmere forklart.

I åpningsrommet finner vi en tekst som omhandler selve utstillingen. Den er kort og grei å lese, og forteller oss at tiåret var preget av sosiale og politiske spenninger som var en forutsetning for kunsten som bestod av mange ulike uttrykk og medier. Her kunne det godt stått litt mer om den samfunnsvitenskapelige konteksten, mer konkret om de ulike sosiale og politiske spenningene. For eksempel om det var den kalde krigen, frykten for den tredje verdenskrig, frykten for aids, atomvåpen problematikken, jappetiden eller teknologiens blomstring mot det digitale. For en som ikke kan så mye om 80-tallet ville det vært interessant å få en bredere og mer samfunnsvitenskapelig kontekst. At dette ikke er poengtert er synd, en kunne gjerne tatt de med, særlig siden det poengteres at dette var grunnlaget for mye av kunsten. En må altså ha litt kunnskap om 80-tallets kontekst før en går på utstillingen.

Det finnes en katalog en kan kjøpe i resepsjonen. Å kjøpe denne kan være en god idé for å bruke den som verktøy for å forstå mer av utstillingen. Der står det syv interessante tekster som gir oss den savnede konteksten til kunsten.

Helhet:
Som betrakter sitter en igjen med en opplevelse av kunstens mangfold. En får vandre fritt rundt i et tiårs kunstånd og kan velge selv å bruke tid på det en finner mest interessant. Utstillingen viser oss den alvorlige siden av 80-tallet som er svært interessant og viktig å vite om, men som dessverre for sjeldent blir vist frem. Museet har gjort et godt forsøk på å fange inn en tidsånd og samle ulike retninger og kunstnere for betrakteren på et sted. En får her en unik mulighet til å se et tiår som en helhet og de ulike retningene det rommer.

Det er en stor utstilling som krever en del av betrakteren i form av tid og til tider forkunnskap. Det kan derfor være greit å oppsummere 80-tallet for seg selv før en går inn.

Hva mener du om utstillingen? Hva fikk du ut av den? Har den endret ditt syn på 80-tallet? Skriv din mening i kommentarfeltet

Lyst til å vite mer?

Om 80-tallet år for år

Kunstmuseene i Bergen

NRK-programmet Kunstreisen om Blodig Alvor